Bokmålsordboka
garnison
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en garnison | garnisonen | garnisoner | garnisonene |
Opphav
fra fransk; beslektet med garnereBetydning og bruk
fast troppestyrke i en festning eller en by
Eksempel
- ligge i garnison