Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klistre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg
    Eksempel
    • klistre opp en plakat;
    • klistre frimerker;
    • de våte klærne klistret seg til kroppen
  2. i overført betydning: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
    Eksempel
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk satt klistret til radioapparatene;
    • blikket deres var klistret mot skjermen

klister

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. bindemiddel av stivelse
    Eksempel
    • fange fluer i klister
  2. seig skismøring
    Eksempel
    • smøre med klister

Faste uttrykk

  • sitte i klisteret
    være fanget;
    være i en veldig ugunstig posisjon
    • en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret

lime 3

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Betydning og bruk

  1. klebe eller binde sammen med lim;
    klistre
    Eksempel
    • klippe og lime;
    • lime inn bilder
  2. i IT: sette inn noe som en har kopiert eller klipt ut
    Eksempel
    • lime inn et bilde i dokumentet

collage, kollasj

substantiv hankjønn

Uttale

kolaˊsj

Opphav

fra fransk , av coller ‘klistre’

Betydning og bruk

bilde som er limt sammen av forskjellige materialer
Eksempel
  • en collage av fotografier, avisutklipp og tøybiter

frimerke

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘merke som gjør postsendingen fri’

Betydning og bruk

  1. merke med en viss verdi til å klistre på en postsending som betaling for frakten
    Eksempel
    • sette frimerke på konvolutten;
    • samle på frimerker
  2. i idrett: ballspiller som hele tiden ligger nær og passer på en motspiller
    Eksempel
    • laget satte frimerke på kapteinen

klebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klebe på frimerker;
    • klebe igjen en konvolutt;
    • klebe seg sammen;
    • de våte klærne klebet seg til kroppen
  2. Eksempel
    • det kleber en del mangler ved arbeidet;
    • det nylakkerte gulvet kleber

kleime 2

verb

Opphav

norrønt kleima; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. klistre, klebe
  2. henge ved