Bokmålsordboka
klebe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klebe | kleber | kleba | har kleba | kleb! |
klebet | har klebet | |||
klebte | har klebt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kleba + substantiv | kleba + substantiv | den/det kleba + substantiv | kleba + substantiv | klebende |
klebet + substantiv | klebet + substantiv | den/det klebede + substantiv | klebede + substantiv | |
den/det klebete + substantiv | klebete + substantiv | |||
klebt + substantiv | klebt + substantiv | den/det klebte + substantiv | klebte + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- klebe på frimerker;
- klebe igjen en konvolutt;
- klebe seg sammen;
- de våte klærne klebet seg til kroppen
Eksempel
- det kleber en del mangler ved arbeidet;
- det nylakkerte gulvet kleber