Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klapre

verb

Opphav

av tysk klappern, av klappen ‘klappe’

Betydning og bruk

gi korte, raske smell
Eksempel
  • klapre på en skrivemaskin;
  • tennene klapret i munnen

klakke

verb

Opphav

beslektet med norrønt klaka ‘låte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klakke og slå med en hammer
  2. gå slik at skoene klaprer mot bakken
    Eksempel
    • de høye hælene klakker når hun går
  3. om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklene