Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

jatte

verb

Opphav

norrønt ját(t)a; jamfør ja (

Faste uttrykk

jatte med
holde med i likt og ulikt;
snakke etter munnen
hun bare jattet med

mehe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uselvstendig person som jatter med;

jattete, jattet

adjektiv

Betydning og bruk

jattende, uselvstendig;

som jatter med

Eksempel

han er snill og jattete