Bokmålsordboka
jattete, jattet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
jattet | jattet | jattete | jattete |
jattete | jattete |
Betydning og bruk
jattende, uselvstendig;
som jatter med
Eksempel
- han er snill og jattete
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
jattet | jattet | jattete | jattete |
jattete | jattete |