Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

indikativ

adjektiv

Betydning og bruk

som viser eller indikerer noe

Eksempel

indikative bud er ikke bindende;
folkeavstemningen var bare indikativ

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

i grammatikk: modus (1) som uttrykker at en ytring skal tolkes som et konstaterende eller fortellende utsagn eller som et direkte spørsmål;
jamfør imperativ (1, konjunktiv og optativ
Eksempel
- ‘sitter’ og ‘spiste’ er verb i indikativ;
- verbet står i indikativ
verb bøyd i indikativ (1)

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
Eksempel
- moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
mental tilstand
Eksempel
- jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av

indikativisk

adjektiv

Betydning og bruk

i grammatikk: som står i indikativ

Eksempel

indikativiske verbformer