Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør improvisere

Betydning og bruk

  1. det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;
    Eksempel
    • jazzmusikken er preget av improvisasjon
  2. musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
    Eksempel
    • talen var en improvisasjon
  3. det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
    Eksempel
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben

streit, straight 2

adjektiv

Uttale

stræit

Opphav

av engelsk straight

Betydning og bruk

  1. enkel og grei;
    alminnelig;
    veletablert
    Eksempel
    • de er streite mennesker;
    • ha en streit jobb som økonom;
    • føre en streit tilværelse
  2. heterofil
    Eksempel
    • ha både streite og skeive venner
  3. i musikk: enkel og grei;
    uten improvisasjoner
    Eksempel
    • spille streit pop