Bokmålsordboka
improvisasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en improvisasjon | improvisasjonen | improvisasjoner | improvisasjonene |
Opphav
fra italiensk; jamfør improvisereBetydning og bruk
- det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;det å improvisere (2)
Eksempel
- jazzmusikken er preget av improvisasjon
- musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
Eksempel
- talen var en improvisasjon
- det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
Eksempel
- evne til improvisasjon er viktig i jobben