Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør improvisere

Betydning og bruk

det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;
det å improvisere (2)
Eksempel
- jazzmusikken er preget av improvisasjon
musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
Eksempel
- talen var en improvisasjon
det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
Eksempel
- evne til improvisasjon er viktig i jobben

Artikkelside

teatersport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for teater der en konkurrerer i improvisasjon

Artikkelside

frijazz

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eksperimentell jazz med mye fri improvisasjon

Artikkelside

jazz, jass

substantiv hankjønn

Uttale

jass

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikkform med et spesielt rytmisk preg, synkoperte rytmer og improvisasjon (1) som viktige elementer, oppstått i USA blant den afroamerikanske befolkningen i sør rundt 1900

Artikkelside

dixieland

substantiv hankjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

fra engelsk; av navnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er en betegnelse for sørstatene i USA

Betydning og bruk

musikksjanger fra New Orleans, med kollektiv improvisasjon og ingen markering av etterslagene

Eksempel

målet med dixieland er å gjenskape den musikalske stemningen fra New Orleans

Artikkelside