Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerende
Eksempel
  • imponere noen;
  • bli imponert av noe;
  • jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

livlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være livlig
Eksempel
  • oppsetningen imponerer ved sin livlighet

glansnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunststykke eller ferdighet som en imponerer med;
Eksempel
  • det er glansnummeret hans;
  • glansnummeret kom til slutt