Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu

hu 2

interjeksjon

Opphav

norrønt , lydord

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke uhygge, ubehag og lignende:
    Eksempel
    • hu, så nifst det var !
    • hu, her var det kaldt!
  2. brukt for å gjengi hulkende gråt
  3. brukt som følelsesutbrudd, særlig ved lystighet, overraskelse, fart eller lignende, sammen med hei (2, 2)
    Eksempel
    • hu hei, hvor det gikk!

rinne en i hu

Betydning og bruk

dukke opp i minnet;
Sjå: hu
Eksempel
  • en gammel sang rant henne i hu;
  • historien rinner oss i hu

gram i hu

Betydning og bruk

forbitret;
Sjå: gram, hu
Eksempel
  • være sint og gram i hu

med velberådd hu

Betydning og bruk

med vitende og vilje;
etter nøye overveielse;
Sjå: hu

komme i hu

Betydning og bruk

huske på;
Se: hu
Eksempel
  • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper

omhu, omhug

substantiv hankjønn

Opphav

av hu (1 og hug; jamfør omhyggelig

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise omhu for noen;
  • gjøre noe med omhu

velberådd

adjektiv

Opphav

av foreldet berå ‘rådføre’

Faste uttrykk

  • med velberådd hu
    med vitende og vilje; etter moden overveielse

gram 2

adjektiv

Opphav

norrønt gramr

Betydning og bruk

svært sint

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Betydning og bruk

Eksempel
  • interjeksjoner som ‘å!’, ‘hei!’, ‘hu!’, ‘uff!'