Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫll femininum

Betydning og bruk

  1. stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
    Eksempel
    • folkemøte i den store hallen i rådhuset
  2. bygning som inneholder en hall (1, 1)

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

som heller til den ene siden;
Eksempel
  • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen
    • gjøre suksess på de skrå bredder
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei

søylehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor hall (1, 1) der taket er båret av søyler

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet

verkstedhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) som blir brukt til verksted;
stor verkstedbygning

utstillingshall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall brukt til utsillinger