Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Betydning og bruk

  1. midtparti på en bygning, ofte framskutt eller markert ved en gavl (1);
  2. bilde eller illustrasjon vendt mot tittelsiden i en bok
Artikkelside

fronton

substantiv hankjønn

Uttale

frångtånˊg

Opphav

fra fransk; av front

Betydning og bruk

triangelformet, dekorativt bygningsparti over inngangen eller vindusinnfatningen på et hus;
Artikkelside