Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

feltherre

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Feldherr

Betydning og bruk

marsjall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tysk; samme opprinnelse som marskalk

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: høyeste general i hæren;

feltherre, marskalk (1)

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
feltherre, marsjall
øverste hoffembetsmann
- - hoffmarskalk
person som ordner og leder et høytidelig opptog;
æresvakt ved kisten i en begravelse

hærfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig;