Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;

terge (1), tirre;

Eksempel

erte broren sin;
være redd for å bli ertet;
han kunne erte på seg en stein

brukt som adjektiv
- sende et ertende blikk;
- et ertende smil

erts

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Erz

Betydning og bruk

eldre betegnelse for mineraler og bergarter som inneholder et tungt metall;

jamfør malm (, 1)

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ørtog, ertog; trolig beslektet med erts

Betydning og bruk

mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen

blyerts

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bleierz

Betydning og bruk

malm (, 1) som inneholder bly (1);

jamfør erts