Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

erkeengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i jødedommen og kristendommen: engel (1) som står over de andre i rang;
jamfør erke- (1)
Eksempel
  • erkeengelen Gabriel
Artikkelside

erke-

prefiks

Opphav

norrønt erki-, gjennom gammelengelsk; opprinnelig gresk arkhi- ‘over-’, av arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. som er av høyeste rang;
    i ord som erkebiskop og erkeengel
  2. brukt forsterkende;
    i ord som erkefiende og erkesludder
Artikkelside