Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

enhjørning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einhyrningr, av lavtysk einhornink, opprinnelig av latin unicornius; av en ( og horn

Betydning og bruk

fabeldyr som ligner en hest, med et spisst horn i pannen

-ing 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ingr, -ingi

Betydning og bruk

suffiks i substantiv dannet av adjektiv, for eksempel i karakteriserende personbetegnelser;
i ord som kloking, raring og riking
suffiks brukt i innbyggernavn;
i ord som telemarking og vossing
suffiks i betegnelse for gjenstander;
i ord som tohjuling
suffiks i betegnelse for dyr;
i ord som enhjørning og åring (2