Bokmålsordboka
riking
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en riking | rikingen | rikinger | rikingene |
Betydning og bruk
rik person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en riking | rikingen | rikinger | rikingene |