Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

diss-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toneart med Diss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;