Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Bokmålsordboka
55
oppslagsord
dialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘samtale, språk’, av
-lektos
‘som kan sies’
Betydning og bruk
språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under
;
målføre
;
jamfør
sosiolekt
Eksempel
snakke
dialekt
;
holde på
dialekten
sin
Artikkelside
særpreget
,
særprega
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skiller seg ut fra andre
;
på eget vis
;
særmerkt
Eksempel
snakke en særpreget dialekt
;
en særpreget personlighet
Artikkelside
målføre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
málførr
;
jamfør
før
(
1
I)
Betydning og bruk
dialekt
Eksempel
de norske
målførene
;
målføret
i Sogn
Artikkelside
hjemlig
,
heimlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
hemmelig
Betydning og bruk
som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet
eller
hjemlandet
Eksempel
vår
hjemlige
andedam
;
jeg trives best under
hjemlige
forhold
;
snakke sin
hjemlige
dialekt
som minner om hjemmet eller hjemstedet
;
som får en til å føle seg hjemme
;
hyggelig, hjemmekoselig
Eksempel
lune og
hjemlige
lokaler
;
naturen her virker
hjemlig
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
Betydning og bruk
som har stor masse
;
fet
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
en tykk unge
;
ha tykke fingre
;
magen har blitt tykkere i det siste
;
jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor
tykkelse
;
med stort
tverrmål
Eksempel
isen er mange meter tykk
;
huset har tykke vegger
;
støvet lå i tykke lag
;
lese en tykk bok
;
smøre et tykt lag med smør
;
ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre
;
tett
(3)
Eksempel
tykt hår
;
gå inn i tykkeste skogen
;
bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
ta på seg en tykk genser
;
pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte
;
tyktflytende
Eksempel
tykk olje
;
gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom
;
kompakt
(1)
Eksempel
tykk luft
;
tykk røyk
;
tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
være tykk i målet
;
stemmen hans var tykk av gråt
om talemål:
utpreget
,
folkelig
(2)
Eksempel
prate en tykk dialekt
;
ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
totning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Toten
Eksempel
han er totning
dialekt på Toten
Eksempel
snakke kav totning
Artikkelside
på trass
Betydning og bruk
bare av stahet eller for å terge
;
uten god grunn
;
Se:
trass
Eksempel
gjøre noe på trass
;
søle på trass
;
snakke dialekt på trass
Artikkelside
trass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tross
(
1
I)
Betydning og bruk
oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
vise
trass
Faste uttrykk
på trass
bare av stahet eller for å terge
;
uten god grunn
gjøre noe på trass
;
søle på trass
;
snakke dialekt på trass
Artikkelside
standarddialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: (mer
eller
mindre) standardisert dialekt
eller
språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon
;
normaltalemål
Artikkelside
standardspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: standardisert dialekt
eller
språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område
;
til forskjell fra
dialekt
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100