Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;

standardspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område;
til forskjell fra dialekt

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
      • det er et år siden gubben tok reperen

trøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt treyja, gjennom lavtysk; fra fransk

Betydning og bruk

  1. undertøyplagg til overkroppen
    Eksempel
    • undertrøye, helsetrøye
  2. lett trikotplagg til overkroppen
    Eksempel
    • de norske spillerne hadde røde trøyer
  3. i dialekt: ytterjakke, dressjakke

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene

ordforråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk eller som en person bruker eller forstår
Eksempel
  • ordforrådet i norsk;
  • hun har et stort ordforråd

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker

vestlandsdialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dialekt fra Vestlandet;

uttrøndersk 2, uttrøndsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Uttrøndelag
  2. som gjelder uttrøndersk (1;
    uttrøndsk dialekt

særpreget, særprega

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet