Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

dekadanˊse; dekadanˊgse

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
forfall (2, 1), nedgang (2), tilbakegang
Eksempel
- romersk dekadanse;
- moralsk dekadanse;
- en kultur preget av dekadanse
litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
Eksempel
- dekadanse i nordisk litteratur

substantiv intetkjønn

fra tysk; av forfalle

det å forfalle (1);
tilbakegang, dekadanse (1)
Eksempel
- gården er i forfall;
- moralsk forfall
forfallsdag, termin (2)
Eksempel
- betale ved forfall

adjektiv

fra fransk; jamfør dekadanse

som vitner om dekadanse;

livstrøtt