Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

sjemˊbalo eller tsjemˊbalo

fra italiensk; samme opprinnelse som cymbal

klaverinstrument der strengene blir knipset med små kiler eller tagger (og ikke med hammere, som på piano)

substantiv intetkjønn

fra italiensk, enten av spina ‘torn’ eller etter navnet til oppfinneren G. Spinetti (ca. 1500)

klaverinstrument fra renessanse- og barokktiden med små spisser som slår på strengene;

substantiv hankjønn

sjembalisˊt eller tsjembalisˊt

musiker som spiller cembalo

substantiv intetkjønn