Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

braman, bramin

substantiv hankjønn

Uttale

bramaˊn eller bramiˊn

Opphav

fra sanskrit ‘prest’

Betydning og bruk

medlem av den øverste indiske kasten

bramansk, braminsk

adjektiv

Uttale

bramaˊnsk eller bramiˊnsk

Betydning og bruk

som gjelder bramanisme og bramaner