Bokmålsordboka
braman, bramin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en braman | bramanen | bramaner | bramanene |
en bramin | braminen | braminer | braminene |
Uttale
bramaˊn eller bramiˊnOpphav
fra sanskrit ‘prest’Betydning og bruk
medlem av den øverste indiske kasten