Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bonitet

substantiv hankjønn

Uttale

boniteˊt

Opphav

gjennom tysk; fra latin bonitas ‘godhet’ av bonus ‘god’

Betydning og bruk

kvalitetsnivå, særlig av jord som vokseplass for nyttevekster
jord eller skog med en viss kvalitet