Bokmålsordboka
bonitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bonitet | boniteten | boniteter | bonitetene |
Uttale
boniteˊtOpphav
gjennom tysk; fra latin bonitas ‘godhet’ av bonus ‘god’Betydning og bruk
- kvalitetsnivå, særlig av jord som vokseplass for nyttevekster
- jord eller skog med en viss kvalitet