Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

verdi som angir det relative innholdet av hemoglobin i blodet;

substantiv hankjønn

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller indikatoˊrer

fra latin , av indicare; jamfør indikere

enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
kjennetegn
Eksempel
- lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
- en indikator på konjunktursvingninger;
- at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
- - måleindikator
  - nøkkelindikator
i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Eksempel
- indikatoren viste gasstrykket i maskinen
i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

substantiv hankjønn

tall som angir konsentrasjonen av hemoglobin i blodet;