Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

blinke 1

verb

Opphav

av blink (; beslektet med blank

Betydning og bruk

sette merke på tre som skal hogges

Eksempel

være i skogen og blinke

Faste uttrykk

blinke ut
- velge ut og sette merke på tre som skal hogges
- i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
  blinke ut kandidater;
  han var blinket ut som ny leder

blinke 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lyse i mer eller mindre skarpe blink
Eksempel
- stjernene blinker;
- bilen blinket med frontlysene
blunke (1)

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive
Eksempel
- skyte på blink;
- treffe blinken
merke på tre etter blinking;
jamfør blinke (1
samling av trær som er blinket (1
Eksempel
- salg av blink

Faste uttrykk

fylle blinken
i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive
hun fylte blinken med to ekstraskudd
midt i blinken
akkurat det en ønsker;
helt rett
gaven var midt i blinken

varsellampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lampe som brukes til varsling
Eksempel
- varsellampa på dashbordet signaliserte feil på bremsene
i overført betydning: tegn på at noe uønsket kommer til å skje
Eksempel
- varsellampene blinker når kapitalen flytter ut av landet

varselklokke, varselsklokke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klokke som varsler
Eksempel
- bommene er nede, det blinker rødt og varselklokkene kimer
i overført betydning: varsel om at en bør være oppmerksom på noe
Eksempel
- påstandene fikk varselklokkene til å ringe

billys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lys (, 1) fra billykt;

jamfør baklys og frontlys

Eksempel

det blinker i billys