Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

plage (2, sjenere
Eksempel
- han besværet meg ustanselig med sine klager;
- besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
være plaget av, gjøre seg umak med;
beklage, klage (2, 1)
Eksempel
- besvære seg over noe;
- besvære seg over dårlig vær;
- besvære seg med formaliteter

uleilige

verb

Betydning og bruk

besvære, bry (;

også refleksivt:

Eksempel

uleilige seg med noe

graverende

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’; av foreldet gravere ‘tynge, besvære’

Betydning og bruk

alvorlig, grov

Eksempel

graverende beskyldninger;
det ble avdekket en rekke graverende feil

besværlig

adjektiv

Uttale

besvæˊrli

Opphav

Betydning og bruk

slitsom, anstrengende

Eksempel

et besværlig arbeid;
en besværlig dag;
et besværlig menneske;
situasjonen er besværlig

besvær

substantiv intetkjønn

Uttale

besvæˊr

Opphav

fra lavtysk; jamfør besvære

Betydning og bruk

noe som er til ulempe for noe eller noen;

Eksempel

etter mye besvær ble saken ordnet;
være til besvær for noen;
volde noen besvær