Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon

beise

verb

Opphav

av tysk beizen, opprinnelig ‘la bite’

Betydning og bruk

  1. farge tre med visse tynne væsker slik at årer og tegninger skinner igjennom
    Eksempel
    • beise huset
  2. sette inn tøy eller garn med visse kjemiske stoffer i vannoppløsning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrene
  3. rense (metall) med syre
  4. fjerne smittestoffer fra såkorn eller verne frø mot skadedyr ved hjelp av varmt vann eller kjemikalier (i oppløsning eller pulverform)

beit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes

udyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende dyr;
    beist
  2. grusomt menneske

smalebeist, smalebest

substantiv intetkjønn

Opphav

av smale (1 og beist

Betydning og bruk

sau (eller geit)

umenneske

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

grusomt menneske, beist

ubeist, ubest

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; beslektet med deig

Betydning og bruk

som tar mye plass;
stor, svær;
Eksempel
  • et digert beist;
  • han var en diger mann;
  • veibanen var sperret av digre steiner;
  • sette opp et digert glis