Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

bejiˊ

fra lavtysk

begi seg
1. dra av sted;
  reise
  begi seg i vei;
  begi seg ut på en reise;
  begi seg inn i det ukjente
2. i overført betydning: våge seg på;
  gi seg i kast med
  aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
  hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner

substantiv hankjønn

norrønt galeið femininum, gjennom gammelfransk, fra spansk ‘skip’; beslektet med galeas

om eldre forhold: krigsskip rodd av slaver eller fanger
uheldig spor eller tralt;
rangel (1, utskeielse
Eksempel
- her har man begitt seg ut på en galei som bærer forferdelig galt av sted