Bokmålsordboka
utskeielse
substantiv hankjønn
utskeiing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskeielse | utskeielsen | utskeielser | utskeielsene |
| en utskeiing | utskeiingen | utskeiinger | utskeiingene | |
| hunkjønn | ei/en utskeiing | utskeiinga | ||
Betydning og bruk
det å skeie ut (1);
Eksempel
- tillate seg visse utskeielser i helgene