Bokmålsordboka
utskeielse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utskeielse | utskeielsen | utskeielser | utskeielsene |
Betydning og bruk
det å skeie (1 ut, utsvevelse, tilfelle av moralsk forfall;
i overført betydning, spøkefullt: flotthet i (penge)forbruk
Eksempel
- tillate seg visse utskeielser i helgene