Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

barokk 1

substantiv hankjønn

Uttale

baråkˊk

Opphav

substantivering av barokk (

Betydning og bruk

stilart utviklet i renessansen og avløst av rokokkoen, vanlig i Europa på 1600- og først på 1700-tallet;

jamfør barokkstil

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

Betydning og bruk

stilart med snirklet ornamentikk som utviklet seg av barokken
smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk ca. 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse

kastratsanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mannlig sanger som ble kastrert før han kom i stemmeskiftet og dermed beholdt den høye guttestemmen

Eksempel

i barokken dominerte kastratsangerne operascenen