Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
127 treff
Bokmålsordboka
127
oppslagsord
atomnummer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nummer som et
grunnstoff
(1)
har i grunnstoffenes periodesystem, som angir antall
protoner
i atomet
Artikkelside
tenness
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på delstaten
Tennessee
i USA
Betydning og bruk
kunstig framstilt, radioaktivt
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
117
;
kjemisk symbol
Ts
Artikkelside
terbium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på funnstedet
Ytterby
i Sverige
Betydning og bruk
svært mykt, metallisk
grunnstoff
med
atomnummer
65
;
kjemisk
symbol
Tb
Artikkelside
tantal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den greske sagnfiguren
Tantalos
Betydning og bruk
hardt, metallisk
grunnstoff
med
atomnummer
73
;
kjemisk
symbol
Ta
Artikkelside
uran
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
, av planetnavnet
Uranus
;
av
gresk
uranos
‘himmel’
Betydning og bruk
radioaktivt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
92
;
kjemisk
symbol
U
Faste uttrykk
utarmet uran
uran
med redusert nivå av
radioaktivitet
, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarmet uran
Artikkelside
selen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
selene
‘måne’
Betydning og bruk
grålig, ikke-metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
34
;
kjemisk
symbol
Se
Artikkelside
dubnium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på byen
Dubna
i Russland
Betydning og bruk
syntetisk, svært radioaktivt
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
105
;
kjemisk symbol
Db
Artikkelside
sølv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
silfr, sylfr
Betydning og bruk
edelt, hvittglinsende metallisk
grunnstoff
med
atomnummer
47
;
kjemisk
symbol
Ag
Eksempel
fint
sølv
–
ulegert, rent sølv
;
grovt
sølv
–
urent sølv fra gruve
;
gedigent
sølv
–
rent sølv fra gruve
;
sølvet
det er seg så edelt et malm
–
H. Ibsen
(pryd)gjenstand av sølv (1)
Eksempel
ha
sølv
i skuffer og skap
rikdom, penger
ha sølv på kistebunnen
sølvmedalje
;
nest beste prestasjon
nordmennene tok
sølv
og en fjerdeplass
om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
Eksempel
silda blir ofte kalt havets
sølv
Artikkelside
periodisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som hører til en
periode
(1)
;
som regelmessig kommer igjen
;
som hender med visse mellomrom
Eksempel
periodisk kjøretøykontroll
Faste uttrykk
det periodiske system
oppstilling av
grunnstoffene
etter stigende
atomnummer
i vannrette og loddrette rekker som er ordnet etter visse egenskaper ved grunnstoffene
;
periodesystemet
Artikkelside
oppstilling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stille
(
5
V
, 1)
opp
Eksempel
først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
noe som er stilt opp
Eksempel
en imponerende oppstilling av veteranbiler
orden eller måte som noe er stilt opp på
Eksempel
en klar og oversiktlig
oppstilling
;
en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer
Faste uttrykk
ta oppstilling
stille seg opp (for å se
eller
vente på noe)
politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100