Bokmålsordboka
wolfram
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et wolfram | wolframet | wolfram | wolframawolframene |
Uttale
utt vålframOpphav
tysk kanskje av wolf ‘ulv’ og i dialekter Rahm ‘smuss’Betydning og bruk
tungtsmeltelig metallisk grunnstoff med atomnummer 74, særlig brukt til glødetråder;
kjemisk symbol W;
jamfør W (2, 2)