Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

syllabisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; av gresk syllabe ‘stavelse’

Betydning og bruk

som danner en egen stavelse (1);
Eksempel
  • i uttalen ‘hest’n’ av ordet ‘hesten’ er ‘n’ syllabisk

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

uttale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å uttale på;
Eksempel
  • ha en tydelig uttale;
  • den lokale uttalen av navnet;
  • han har en utmerket fransk uttale

svarabhaktivokal

substantiv hankjønn

Opphav

av svarabhakti

Betydning og bruk

vokal som oppstår mellom to konsonanter for å lette uttalen, for eksempel ‘e’ i ‘åker’ av norrønt ‘ákr’;

behå

substantiv hankjønn

Uttale

beˋhå

Opphav

forkorting for brystholder, etter uttalen av bh

Betydning og bruk

innlyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (stilling til) lyd inne i et ord;
til forskjell fra framlyd og utlyd
Eksempel
  • i ordet ‘sage’ står a og g i innlyd;
  • uttalen av innlyden i ‘kott’

hjelpevokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vokal som oppstår mellom to konsonanter for å lette uttalen;

ortofoni

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -foni

Betydning og bruk

det å være ortofon;
lydrett gjengivelse av uttalen i skriftspråket

parentes

substantiv hankjønn

Uttale

parenteˊs eller  parangteˊs

Opphav

fra gresk ‘mellomsetning’, av para ‘ved siden av’, en ‘i’ og thesis ‘setning’

Betydning og bruk

  1. tegn i form av to buer, to klammer, to spisse vinkler eller lignende før og etter en tegnstreng;
    Eksempel
    • uttalen står i parentes;
    • tallene i parentes viser til sidetall
  2. tekstdel som er skilt ut med parentestegn
    Eksempel
    • les parentesen også!
  3. innskutt ord eller setning;
    Eksempel
    • i parentes bemerket
  4. forbigående og uviktig episode
    Eksempel
    • denne hendelsen er en parentes i historien

lydrett

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om skrivemåte: som stemmer med uttalen;
    med best mulig samsvar mellom lyd og skrifttegn;
  2. som samsvarer med vanlige lydendringer
    Eksempel
    • ordet har hatt en lydrett utvikling