Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

spesialist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er utdannet innen en smalere del av et fagfelt;
    til forskjell fra generalist
    Eksempel
    • være spesialist i allmennmedisin;
    • han er spesialist på markedsstrategi
  2. person som er særlig dyktig
    Eksempel
    • han er spesialist på 5000 m
Artikkelside

lege i spesialisering

Betydning og bruk

lege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
forkorting LIS;
Se: lege
Eksempel
  • en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
  • han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
    forkorting LIS
    • en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
    • han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside

utdanne

verb

Opphav

etter tysk ausbilden

Betydning og bruk

gi (formell) undervisning slik at mottakeren er kvalifisert til ulike (arbeids)oppgaver eller yrker;
lære opp;
Eksempel
  • den skolen utdanner teknikere
  • brukt som adjektiv:
    • en høyt utdannet befolkning;
    • de hadde flere utdannede spesialister

Faste uttrykk

  • utdanne seg
    ta en (viss) utdanning
    • hun utdanner seg til pilot;
    • jeg vil utdanne meg til veterinær
Artikkelside

ulært

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke utdannet eller opplært;
    Eksempel
    • da hun begynte i jobben, var hun både uerfaren og ulært
  2. ikke innlært
    Eksempel
    • en ulært lekse
Artikkelside

teknokrat

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av tekno- og -krat

Betydning og bruk

  1. forkjemper for eller tilhenger av teknokrati
  2. person som tilhører en høyt utdannet elite med stor politisk innflytelse
Artikkelside

skipsingeniør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ingeniør som er utdannet til å konstruere og bygge skip
Artikkelside

sosialhøyskole, sosialhøgskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skole som utdannet sosionomer
Artikkelside

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; trolig påvirket av lavtysk verdich med opprinnelig betydning ‘klar til ferd’

Betydning og bruk

  1. som er avsluttet, tilberedt, fullført eller i stand
    Eksempel
    • maten er ferdig;
    • det ferdige produktet;
    • gjøre arbeidet ferdig;
    • bli ferdig med oppvasken
    • brukt som adverb
      • være ferdig utdannet sykepleier
  2. Eksempel
    • jeg er ferdig til å dra;
    • klar, ferdig, gå!
    • være ferdig til strid
  3. ikke lenger kvalifisert, aktuell eller brukende;
    Eksempel
    • han er ferdig som politiker etter dette
  4. utslitt, utmattet
    Eksempel
    • hun var helt ferdig da hun kom i mål
  5. som er nær ved eller på nippet
    Eksempel
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    helt ferdig eller forberedt;
    klar
    • legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
    • de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
  • være ferdig med
    ikke lenger gjøre, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noe eller noen bak seg
    • jeg er ferdig med henne
Artikkelside

teaterviter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer eller er utdannet i teatervitenskap
Artikkelside