Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sarkasme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av sarkazein ‘rive i stykker kjøtt, skjære tenner’, av sarx ‘kjøtt’

Betydning og bruk

spottende bemerkning;
bitende hån;
spydighet
Eksempel
  • stemmen var full av sarkasme