Bokmålsordboka
sarkasme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sarkasme | sarkasmen | sarkasmer | sarkasmene |
Opphav
fra gresk, av sarkazein ‘rive i stykker kjøtt, skjære tenner’, av sarx ‘kjøtt’Betydning og bruk
spottende bemerkning;
bitende hån;
spydighet
Eksempel
- stemmen var full av sarkasme