Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

begå

verb

Uttale

begåˊ

Opphav

fra lavtysk ‘gå hen til’

Betydning og bruk

gjøre seg skyldig i;
utøve;
utføre
Eksempel
  • begå selvmord;
  • begå en dumhet;
  • folk som begår straffbare handlinger;
  • rusavhengige som begår kriminalitet;
  • hun begikk den feilen at hun stolte på ham