Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

pryle

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

slå som straff;

gi juling;

banke (, 4), denge (1)

brukt som adjektiv:
- se ut som en prylt hund

pryl

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

avstraffelse i form av slag;

juling (1), bank (, 2)

Eksempel

få pryl