Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere

trafikkøy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oppbygning eller platå ute i en gate der gående kan vente med å krysse til motorkjøretøyer har passert;

innkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre inn under tak
    Eksempel
    • alt høyet er innkjørt
  2. ta igjen deltager i billøp, sykkelløp eller lignende;
    innhente
    Eksempel
    • bli innkjørt i oppløpet
  3. vinne penger, premier eller lignende i et løp (2)
    Eksempel
    • alpinisten har passert 200 000 kroner innkjørt i år
  4. om bruksdyr: temmet så det kan kjøres med
    Eksempel
    • hestene var innkjørte og skulle gå i tospann
  5. prøve ut og gjøre skikket til vanlig drift
    Eksempel
    • en motor må innkjøres før den kan yte sitt beste;
    • det nye systemet er ikke innkjørt ennå

forbigått

adjektiv

Opphav

av forbigå

Betydning og bruk

  1. som er passert av en annen
    Eksempel
    • han blir forbigått på målstreken
  2. som er blitt tilsidesatt
    Eksempel
    • føle seg forbigått

formkurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: kurve som viser utvikling av fysisk form
Eksempel
  • hun har passert toppen av formkurven;
  • beregne formkurven

fortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. tid som er passert;
    tidligere periode, eldre tid
    Eksempel
    • levninger fra fortiden;
    • det hører fortiden til;
    • bryte med sin fortid;
    • leve i fortiden;
    • han har en tvilsom fortid
  2. i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum