Bokmålsordboka
innkjøre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innkjøre | innkjører | innkjørte | har innkjørt | innkjør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innkjørt + substantiv | innkjørt + substantiv | den/det innkjørte + substantiv | innkjørte + substantiv | innkjørende |
Betydning og bruk
- kjøre inn under tak
Eksempel
- alt høyet er innkjørt
- ta igjen deltager i billøp, sykkelløp eller lignende;innhente
Eksempel
- bli innkjørt i oppløpet
- vinne penger, premier eller lignende i et løp (2)
Eksempel
- alpinisten har passert 200 000 kroner innkjørt i år
- om bruksdyr: temmet så det kan kjøres med
Eksempel
- hestene var innkjørte og skulle gå i tospann
- prøve ut og gjøre skikket til vanlig drift
Eksempel
- en motor må innkjøres før den kan yte sitt beste;
- det nye systemet er ikke innkjørt ennå