Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
8 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
smiing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
smi
(1)
;
arbeid med å lage ting av metall og hamre dem ut i opphetet tilstand
Eksempel
kurs i smiing og treskurd
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
fersk, ny
Eksempel
følge et varmt spor
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside
smi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smíða
‘arbeide (med metall og tre)'
;
av
smed
Betydning og bruk
framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand
;
arbeide som smed
Eksempel
smi hestesko
dikte opp, tenke ut
Eksempel
han smidde en kjede av argumenter
Faste uttrykk
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
slagsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
det å slåss eller kjempe, oftest med bare never
;
slåsskamp
Eksempel
komme i slagsmål
;
han havner alltid i slagsmål i fylla
i overført betydning
: opphetet diskusjon mellom svært uenige parter
Eksempel
det ble et veritabelt slagsmål om foreldreretten
Artikkelside
gå en kule varmt
Betydning og bruk
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
;
Se:
kule
,
varm
Eksempel
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
brennhet
,
brennheit
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært
het
(1)
;
jamfør
brenn-
(1)
Eksempel
en brennhet potet
;
brennhet
sand
i overført betydning: preget av voldsom intensitet, konflikt eller uro
;
opphetet
(3)
;
brennbar
(2)
Eksempel
et brennhett tema
;
et brennhett boligmarked
;
et brennhett navn i britisk presse
Artikkelside
opphetet
,
oppheta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med høyere temperatur enn vanlig
Eksempel
kinnene hennes var
opphetet
av feberen
som er preget av høy aktivitet
Eksempel
opphetet
økonomi
hissig, opprørt, i sterk uro
Eksempel
en
opphetet
diskusjon
;
i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye
Artikkelside