Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sistemandat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

siste mandat som blir fordelt etter et valg
Eksempel
  • partiet er få stemmer unna å ta sistemandatet
Artikkelside

utjevningsmandat, utjamningsmandat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mandat (3) til valgt forsamling som et politisk parti får til utjevning av misforhold mellom stemmetall i landet og mandattall per valgkrets
Eksempel
  • Stortinget har 19 utjevningsmandater
Artikkelside

bundet mandat

Betydning og bruk

standpunkt som er avgjort på forhånd;
Se: mandat
Eksempel
  • møte med bundet mandat
Artikkelside

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat
Artikkelside

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
Artikkelside

mandant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mandare; jamfør mandat

Betydning og bruk

person som en annen handler på vegne av;
Artikkelside

erobre

verb

Opphav

av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’

Betydning og bruk

  1. ta over et geografisk område med fysisk makt;
    Eksempel
    • erobre en by;
    • erobre et land
  2. oppnå makt eller kontroll over noe
    Eksempel
    • erobre markedet;
    • erobre et mandat;
    • et band som erobret mange fans
  3. få til å elske seg;
    forføre
    Eksempel
    • erobre en manns hjerte
Artikkelside