Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

klakke

verb

Opphav

beslektet med norrønt klaka ‘låte’

Betydning og bruk

banke (2, 1);
smelle (3
Eksempel
- klakke og slå med en hammer
gå slik at skoene klaprer mot bakken
Eksempel
- de høye hælene klakker når hun går
om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklene