Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

intrigemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (

Betydning og bruk

person som (ofte) lager intriger;

intrigant 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

intrigant ( person

beregnende

adjektiv

Uttale

beregˊnende

Opphav

Betydning og bruk

egoistisk, intrigant (

Eksempel

en slu og beregnende fyr