Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
snegl
,
snegle
1
I
,
snile
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snigill
Betydning og bruk
bløtdyr
av gruppa Gastropoda med tydelig hode, fot og innvollssekk (ofte dekket av sneglehus)
Eksempel
i hagen er det mange snegler
Artikkelside
på vegne av
Betydning og bruk
som representant eller talsperson for noen
;
Se:
på
,
vegne
Eksempel
takke på vegne av bygdefolket
;
hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
Artikkelside
vegne
substantiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegna
,
opphav
genitiv
flertall
av
vegr
‘vei’
;
opphavlig
fra
lavtysk
Faste uttrykk
alle vegne
i alle retninger
;
overalt
se blomster alle
vegne
på noens vegne
som representant eller talsperson for noen
han takket på skolens vegne
;
jeg sier dette på egne vegne
i sympati med noen
vi gleder oss på dine vegne
;
jeg bekymrer meg på egne vegne
på vegne av
som representant eller talsperson for noen
takke på vegne av bygdefolket
;
hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
tre av på naturens vegne
gå på toalettet
;
tisse
Artikkelside
svart får
Betydning og bruk
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
;
sort får
;
Se:
får
Eksempel
han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk
;
hun ble det svarte fåret som ikke passet inn
Artikkelside
sort får
Betydning og bruk
medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
;
svart får
;
Se:
får
,
sort
Eksempel
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro
;
nå stemples hun som et sort får
Artikkelside
sort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
sort
,
fra norrønt
svartr
;
jamfør
svart
(
2
II)
Betydning og bruk
svart
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
sort får
medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro
;
nå stemples hun som et sort får
Artikkelside
toppdivisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste
divisjon
(4)
i en serie
Eksempel
laget spiller i toppdivisjonen
den eller de beste eller fremste i en gruppe
Eksempel
gruppa hører hjemme i rockens toppdivisjon
Artikkelside
daukjøtt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svampet, følelsesløst vev i sår
slapp og utrent muskulatur
Eksempel
kvitte seg med fett og daukjøtt
i overført betydning
: overflødig
eller
uproduktiv del av noe
Eksempel
det er mye
daukjøtt
i partiet
;
gruppa har litt for mye daukjøtt
Artikkelside
bjørnebær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frukt fra planter i gruppa
bjørnebær
(2)
fellesbetegnelse for buskvekster med svart(rød)e bær i
rosefamilien
Artikkelside
seile akterut
Betydning og bruk
ikke holde følge med
;
falle eller ligge etter
;
bli
akterutseilt
(2)
;
sakke akterut
;
Se:
seile
Eksempel
gruppa seiler akterut i lønnskampen
;
laget har seilt akterut i kampen om gullet
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100