Bokmålsordboka
bjørnebær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bjørnebær | bjørnebæret | bjørnebær | bjørnebærabjørnebærene |
Betydning og bruk
- fellesbetegnelse for buskvekster med svart(rød)e bær i rosefamilien
- frukt fra planter i gruppa bjørnebær (1)